Jakten på den perfekte parfymen kan være krevende. Kanskje du tester duftprøver eller blar gjennom magasiner etter duftstriper – men har du noen gang vurdert å lage din egen parfyme?
Det å lage parfyme selv er enklere enn du tror, selv om det i starten kan virke like utfordrende som å finne en ferdig duft på markedet.
Når du lager din egen parfyme, får du full kontroll over resultatet – og skaper en helt unik signaturduft. I tillegg slipper du unna sterke kjemikalier som noen kommersielle parfymer kan inneholde.
Så snart du forstår hvordan en duft bygges opp, og hvilke ingredienser du bør se etter, er det bare å sette i gang. Her får du en komplett guide til hvordan du lager parfyme hjemme.
Slik bygges en duft opp
Først må du lære deg hvordan en parfyme er konstruert. Den består av tre lag: toppnoter, hjertenoter og basenoter.
Toppnoter er de første duftene du kjenner, men de fordamper raskt. De gir førsteinntrykket av parfymen og bør derfor være lette og friske – som sitrusfrukter eller krydder, for eksempel grapefrukt, appelsin eller bergamott.
Hjertenotene er det du kjenner etter at toppnotene har fordampet. Disse notene gir karakter til parfymen og varer i flere timer. Vanlige ingredienser inkluderer blomsterdufter som sjasmin, gardenia og lotus, men også urter som rosmarin eller vetiver.
Basenotene er selve fundamentet i parfymen – de dufter lengst og forsterker både topp- og hjertenotene. Prøv å kombinere ingredienser som sedertre og amber for en naturlig og varig duft.
Duftkombinasjoner du kan prøve
Nå som du kjenner grunnprinsippene, kan du begynne å tenke på hvilke duftkombinasjoner du vil prøve. Du kan la deg inspirere av eksisterende kvalitetsparfymer, som for eksempel Spongellés Private Reserve Eau De Toilette-kolleksjon.
Ta for eksempel duften Black Orchid – den kombinerer bergamott, saftig mandarin og orkidéblader som toppnoter, sjasmin, svart gardenia og lotus som hjertenoter, og ylang-ylang, sandeltre, patchouli og vanilje som basenoter. Kanskje du liker noe av dette, men vil bytte ut gardenia med peon? Prosessen handler om å tilpasse alt etter egen smak!
De fleste har en bestemt duftprofil de tiltrekkes av – det kan være blomster, sitrus, krydder eller treaktige noter. Innen parfymeri finnes det kjente kombinasjoner for å skape disse typene. Sitrusparfymer bygger nesten alltid på eteriske oljer fra sitron, appelsin, mandarin eller grapefrukt. Selv om de ofte mangler kraftige hjerte- eller basenoter, kan du tilføre noe som sjasmin for å skape mer dybde og varighet.
Om du ønsker inspirasjon, kan du ta en titt på noen av de merkevarene som har den beste sammensetningen av ulike noter:
Velg bærerolje og duftoljer
Neste steg er å velge en bærer for parfymen din. Bæreren er en nøytral base som «bærer» duftene dine og gjør dem hudvennlige. Du bør aldri påføre konsentrerte duft- eller eteriske oljer direkte på huden – her er bæreren helt avgjørende.
Vanlige bærere er alkohol, oljer og i noen tilfeller voks. Valget du tar påvirker både hvordan parfymen kjennes og hvordan den oppfører seg på huden.
Olje var faktisk basen i de første parfymene som ble brukt av grekere og romere. Velger du olje, kan du bruke jojoba- eller mandelolje. Jojoba er spesielt godt egnet, siden det minner om hudens egne oljer, trekker raskt inn og ikke etterlater en fet hinne.
Alternativt kan du bruke perfumers alcohol. Denne gir lengre holdbarhet og er et populært valg for parfyme, eau de parfum, eau de toilette og cologne. Bruk gjerne alkohol med 200 proof for best resultat.
Tenk på hudtypen din
Valget er ditt, men om du har sensitiv hud, kan det være lurt å velge olje – alkohol kan virke uttørrende. Du kan også blande olje og alkohol for å lage en skreddersydd base.
Når det gjelder duft, må du velge mellom eteriske oljer og duftoljer. Eteriske oljer er mer naturlige og kan ha aromaterapeutiske egenskaper.
Duftoljer er ofte billigere og syntetisk fremstilt, men kan fortsatt lukte godt – spesielt om de er utviklet for parfymeri. Du kan også eksperimentere med råmaterialer som pressede blomsterblader og plantemateriale.
Dette trenger du
Nå nærmer du deg selve produksjonen. Du må samle sammen alle ingrediensene og utstyret. Sørg for at du har valgt ut dine duftoljer og valgt bæreren.
Du trenger også en mørk glassflaske til den ferdige parfymen. Unngå klare flasker – lys påvirker duften negativt. Parfymen bør oppbevares mørkt, kjølig og uten lufttilgang.
Utstyrsliste:
- Bærerolje (f.eks. jojoba- eller mandelolje)
- Alkohol (valgfritt, hvis du vil blande med olje)
- Renset vann
- Eteriske eller syntetiske duftoljer
- Liten trakt
- Kaffefilter
- Mørke glassflasker med tett lokk
Lag din egen parfyme
Det å lage parfyme er enkelt når du har alt klart. Du følger bare en enkel oppskrift og justerer etter smak.
Grunnoppskrift:
– 2 ss bærerolje
– 6 ss alkohol
– 2,5 ss vann
– 30 dråper duftolje (9 til toppnoter, 15 til hjertenoter, 6 til basenoter)
Start med å måle opp bæreren. Tilsett deretter basenotene først, så hjertenotene og til slutt toppnotene. Oppskriften er veiledende – juster etter preferanse. Forholdet bør være ca. 80 % bærere og 20 % duftoljer.
Begynn med noen få dråper av hver duft og lukt underveis. Dypp en papirbit i blandingen og lukt – juster etter behov. Når du er fornøyd, setter du på lokket og lar parfymen hvile i minst 48 timer, helst lenger. Jo lenger den står, desto sterkere blir duften.
Når du liker styrken, tilsetter du vannet og rister flasken godt i minst ett minutt. Plasser kaffefilteret i trakten og sil blandingen over i en ny flaske. Gratulerer – du har laget din helt egen signaturduft!
Slik påfører du parfymen
Hvordan du bruker parfymen avhenger av flasketypen – spray, roller eller fast parfyme. Uansett bør den påføres på pulspunktene, altså områdene der blodårene ligger nær huden: håndledd, bak ørene, i albuebøyen, rundt navlen og bak knærne.
Disse punktene er varme, og varmen hjelper med å fordele duften. Unngå å gni inn parfymen – det får toppnotene til å fordampe raskt og kan endre lukten. La heller duften utvikle seg naturlig på huden.
Tips: Påfør parfyme etter dusj og fuktighetskrem. Fuktig hud holder bedre på duften. Prøv gjerne en kroppskrem fra Spongellé før du bruker parfymen.
Spongellés bodylotion inneholder sheasmør, jojobaolje og Vitamin E – perfekt for myk, velduftende hud.
Oppsummering
Det å lage sin egen parfyme er som en kunstform. Du komponerer unike blandinger som er tilpasset nettopp deg. Ikke vær redd for å eksperimentere – test ingrediensene på huden før du blander dem.
Trenger du inspirasjon, har Spongellé mange spennende dufter som kan være et godt utgangspunkt.
Pass dog på at det er mange spørsmål rundt dette med holdbarhet på parfymen. Når jeg har prøvd å lage parfyme selv, så har jeg som regel endt opp med en duft med svært laber holdbarhet. Så er du bare klar over det. 😉
Ofte stilte spørsmål
Hvordan oppnår man balanse mellom topp-, hjerte- og bunnnoter i en hjemmelaget parfyme uten at én note dominerer?
Balanse i parfyme er ikke bare et spørsmål om prosentvis fordeling – det handler også om intensitet, volatilitet og synergi mellom råstoffene.
En vanlig duftpyramide består av ca. 20–25 % toppnoter, 30–40 % hjertenoter og 40–55 % bunnnoter. Men siden noen oljer (f.eks. ylang-ylang eller vetiver) er ekstremt potente, kan de overvelde hele komposisjonen selv i små mengder.
For å unngå dette:
Test enkeltoljene først: Kjenn på styrken og holdbarheten før du blander.
Lag små prøveblandinger (1 ml) og test på papir og hud over tid – noter hvilke noter som utvikler seg, forsvinner eller dominerer.
Bruk «blendere» og «fixatives», som benzoin, ambrette eller musk, for å binde sammen duftnotene og gjøre overgangen mellom lagene mykere og mer harmonisk.
Hva er forskjellen på å bruke eteriske oljer og syntetiske duftmolekyler i parfymeproduksjon, og hvordan påvirker det duftens kvalitet og varighet?
Eteriske oljer er naturlige ekstrakter fra planter, blomster og trær, mens syntetiske duftmolekyler enten etterligner naturlige dufter eller skaper helt nye duftprofiler som ikke finnes i naturen.
Eteriske oljer:
Fordel: Naturlig og kompleks luktprofil, særlig populært i nisjeparfymer og naturkosmetikk.
Ulempe: Kan være ustabile, oksiderer raskere, og har begrenset holdbarhet på huden.
Syntetiske molekyler:
Fordel: Mer stabile, billigere, lengre levetid og bedre kontroll over styrke og presisjon.
Ulempe: Kan virke «flate» eller kunstige hvis de ikke brukes riktig, og enkelte forbrukere foretrekker å unngå syntetiske ingredienser.
En profesjonell parfymør (eller seriøs hobbyist) kombinerer ofte begge deler for å balansere naturlig dybde og syntetisk stabilitet – og for å overvinne naturlige begrensninger i duftens ytelse.
Hvordan kan man bruke alkohol, vann og glyserin i riktige proporsjoner for å lage en stabil og hudvennlig parfyme med god spredning (sillage)?
Etanol fungerer som hovedløsemiddel og transportør i parfymer. Men riktig bruk av vann og glyserin i kombinasjon med alkohol kan forbedre både hudfølelse, varighet og duftens spredning (sillage):
Alkohol (etanol 95–96 %) – 70–90 % av formelen: Fordamper raskt og løfter duften.
Destillert vann – 5–10 %: Mykgjør sprayen og bidrar til en mer behagelig påføring, men må brukes med forsiktighet, da for mye vann kan forringe stabiliteten og gi uklar væske.
Glyserin – 1–3 %: Fungerer som fuktighetsgiver og fikseringsmiddel som forankrer duften på huden og gir en jevnere utvikling.
Pro-tips:
Tilsett vann og glyserin etter at duftoljer og alkohol er grundig blandet.
La blandingen modne i 2–6 uker før filtrering og bruk – dette stabiliserer hele sammensetningen og gir et mer raffinert sluttresultat.
Unngå springvann, da det kan føre til bakterievekst og forringe duftens renhet.